Det blir liksom ikke helt det samme

Er det noe jeg misunner svenskene, så er det den fantastiske midtsommerfeiringen de har.

Med dans rundt maistangen, blomsterkranser i håret, hvite kjoler, sildemåltider og sommersanger til langt utpå natten. Sankthansfeiringen hos oss blir liksom ikke helt det samme. Nå har vi riktignok 17. mai, og det er jo en veldig flott feiring. Men jeg skulle ønske at vi kunne feire midtsommeraften slik som svenskene, vi også!

Selv feirer jeg nesten alltid sankthans, men det blir ikke en slik feiring der jeg slår ut håret, for det er en helt vanlig arbeidsdag dagen etter. De siste årene har jeg dratt sammen med mine gode venner ut til Oslofjorden. Noen ganger har vi vært ute i båt, andre ganger har vi vært på land og sett på sankthansbål. Ut til sjøen skal jeg i år også, og jeg gleder meg!

Da jeg var barn feiret vi også alltid sankthans. Rett etter at skolen var slutt dro vi til fjells for å feriere på en seter. Og av den grunn er mine første minner om sankthans og midtsommer gjerne knyttet til fjellet. Det er veldig flott det også, – å tenne bål og grille ved et fjellvann på den aller lyseste kvelden i året. At vi nærmest holdt på å bli spist opp av mygg, ja det har jeg faktisk nesten glemt.