Her om dagen fikk jeg endelig avlagt den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen et besøk.
Jeg har lenge tenkt at jeg skulle dra dit, men det har alltid bare blitt med tanken. Helt til denne uken, – da kom jeg meg dit. Og der var det virkelig kjempeflott!
Hele bygningen var nyrestaurert, og den er ført tilbake akkurat slik den fremsto i 1814. Det var spennende å gå gjennom ærverdige stuer, og se sittegrupper, sengekamre, og bibliotek i komplett 1814 – stil. Det som var overraskende var å se de sterke fargene og mønstrene som ble brukt på den tiden. Gardiner, tekstiler, tepper og tapeter. Alt var uvanlig fargerikt, nesten spektakulært. Og alle tekstiler var sydd for hånd.
Ellers synes jeg det var artig å se kjelleretasjen der tjenerskapet i sin tid holdt til, og der maten ble laget over åpen ild.
Men høydepunktet var naturligvis å se Rikssalen. Rikssalen er det mest berømte rom i landet. Her hadde Riksforsamlingen sine plenumsmøter den begivenhetsrike våren 1814, da Norge erklærte sin selvstendighet, forfattet sin Grunnlov og valgte prins Christian Frederik som Norges konge.
Slik ser forresten Grunnloven som ble vedtatt 17. Mai 1814 ut.
Så rart å tenke på at det var akkurat i dette rommet at Grunnloven ble laget og underskrevet! Jeg ble litt overrasket over hvor liten og enkel Rikssalen er. Faktisk er den bare på 72 m2. Men likefullt, den er enkel og stilfull, med et stort lyst vindu i den ene enden av rommet. Sikkert et helt spesielt fint lys der ved 17. mai tider, når forsommerlyset strømmer inn gjennom vinduet.
Det var forresten helt OK å besøke Eidsvollsbygningen en gråkald dag i november også. Det var en typisk senhøststemning i parken rundt bygningen, og ved elven like ved. Men inne var det lunt og godt. I museumsbutikken var det full julestemning, med massevis av fine julegaver å få kjøpt. Det var lite folk på Eidsvollsbygningen denne dagen, og ingen kø noen steder.
Vi deltok på omvisning, og besøkte også det flotte demokratisenteret som er tilknyttet bygningen.
Interiør.
Interiør fra hagestuen.
Fra Rikssalen.
Fra museumsbutikken.
Utsikt fra Eidsvoldsbygningen.
Fra kjøkkenet i kjelleren.
Litt om Grunnloven:
Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (Kongen i statsråd) og den dømmende makt (domstolene). Grunnloven, naturrettens rettsprinsipper, konstitusjonell sedvanerett, menneskerettighetene og internasjonal rett utgjør de viktigste fundamentene for Norges statsform, rettsforståelse, og lovverk. I tillegg til å danne basis for statsforfatningen og -forvaltningen, nedfeller Grunnloven en rekke individuelle rettigheter og utgjør hoveddokumentet som sikrer den norske rettsstaten. Annet lovverk utdyper og konkretiserer Grunnlovens bestemmelser.
