Gjett hvem som har bursdag her? Jeg tror dette må være min 6-årsdag i året 1968, og her sitter min bror og jeg forventningsfulle og venter på at gjestene skal komme. 
Først tok min far et bilde.
Og så et til.
Og SÅ endelig smiler begge på bildet.
Ny dukke. Stor glede. Venninne Gunvor ser også fornøyd ut.
Ikke noe å si på stemningen i dette laget, nei:).
Jeg husker jeg gledet meg lang tid i forveien til bursdagen min. Jeg gledet meg til andre sine bursdager også, men særlig min egen. Stor var gleden det året jeg fikk en ny dukkevogn. Det hadde jeg ønsket meg lenge! Ellers ga barna hverandre gaver som tegnesaker og spill, brevposter og bøker. Jeg husker at jeg et år fikk bøkene om Bobseybarna og Lykkebarna, og de leste jeg om igjen og om igjen.
Bursdagene startet som oftest med åpning av presanger. Deretter var det første runde med spising. Serveringen hos oss var den samme år etter år. Det var bløtkake, boller og Solo eller Eventyrbrus. Aldri sjokoladekake så vidt jeg kan huske. Men sjokoladerisboller var det. Men den gangen het de noe annet. Så var det leker. Vi lekte bro bro brille og tampen brenner. Rompa på grisen og flasketuten peker på. På noen bursdager fisket vi gotteposer, og på andre bursdager var det pølsekiosk.
Bursdagene var en viktig del
av barnekulturen da som nå. Jeg tror nok ikke at bursdagene var så veldig annerledes i opplegg, men de var enklere og ikke så kommersielle. Og de var alltid i hjemmet.
Men som nå var bursdagene veldig viktig for verdsetting, for følelsen av å bli satt pris på og være elsket. Både for barn og voksne er det jo viktig å ha en dag som bare er sin. Og et selskap som bare er for seg.
For barn som leker sammen i det daglige, er det særlig viktig å bli invitert i hverandres bursdager, av samme grunn. Verdsetting og aksept. Derfor er det viktig å
ha en inkluderende holdning rundt barnebursdager, og invitere alle som naturlig hører med i en gruppe. Ingen barn skal føle seg utestengt, og akkurat når det gjelder barnebursdager er inkluderingen de voksnes ansvar.
Sjokoladerisbollene kalte vi «Negerboller»… Men det er det vel ikke lov å kalle det i dag!
He, he, akkurat det het de Bjørn:).