Jeg fortsetter min lille gjennomgang av ferielivet i gamle dager – dvs. på 60-tallet. Temaet for retrobildene i dag er ferie på fjellet – nærmere bestemt fjellferie på en seter i Gausdal Vestfjell i Oppland. Gausdal vestfjell er et flott fjellområde, der nasjonalparken Langsua nå ligger. I mange år ferierte nemlig min familie på setra, og hver sommer satte vi derfor kursen i retning av fjellet. De bildene jeg legger ut i dag, er fra det første året vi ferierte der, sannsynligvis i 1966, og dette året tror jeg var det eneste året vi var der som det var setring der. Som barn synes jeg turen fra Lilllehammer til Gausdal Vestfjell var kjempelang. Når jeg sjekker Google maps nå, finner jeg ut at turen er på ca 5 mil. Men barns tidsbegrep er helt annerledes, og det som fortoner seg som kort tid for voksne, kan være lang tid for et barn. Ferien startet ved at vi kjørte fra Lillehammer, og gjennom Gausdal, og snart kom vi til Værskei, en kafé som kan sies å være startstedet for Gausdals Vestfjell. Der vanket det kaffe, brus, kanelboller og vafler. Etter den lange turen var Værskei nærmest som en oase i ørkenen. Det var helt nydelig å komme dit og kose seg på kafe, og vite at vi snart var fremme. Ellers handler jo fjellferier mye om å leve etter sin egen rytme. Så jeg tror dagene gikk med til å leke, lese, tegne og gå turer. Det var naturligvis også dyr der, særlig kuer, som jeg syntes var litt småskumle.
Værskei akkurat slik kafeen så ut i gamle dager.
Her er det måltid ute på setervollen. Er det rømmegrøt vi spiser, mon tro?
Nymelket melk opp i spannet
Melken ble ikke foredlet på setra, men ble kjørt til meieriet.
Ikke alltid like artig å gå på tur når man er bare fire år.
Da er det tross alt litt kulere å drikke vann rett fra bekken.
Ønsker alle blogglesere en riktig fin lørdag!
Klem fra Bodil:)
Foto: Bj. Mølmen
Postkort fra Værskei.
