Retro- bildene i dag er fra året 1964, og her er vi på ferietur, – på vei for å besøke familien på Stord.
Hvor reiseruten gikk hen, er jeg litt usikker på, men jeg tror den gikk over Hardangervidda, ned Måbødalen, og videre inn i Hardanger. Det kan ihvertfall se slik ut utfra taggingen på bildene. Min far tok mange bilder underveis; disse bildene jeg har tatt frem her utgjør bare et lite utvalg.
Ferielivet på 60-tallet var mye enklere enn det er nå. Dette var lenge før sydenturenes tid, og skulle man til “utlandet” tok man gjerne en biltur til grensetraktene i Sverige, – eller man dro til Danmark. Ferieturene på den tiden gikk først og fremst i Norge,og det var veldig vanlig å dra rundt på bilturer og på campingturer. I biler som var mer enn fullastede. Ungene satt ofte på fanget, – til besteforeldre som av og til også var med. Og takgrinden på bilen var stuet fullt opp med bagasje. I min familie dro vi også ofte på biltur i ferien, for å besøke slekta på Vestlandet eller i Gudbrandsdalen, eller vi dro til fjellet – til hytter og setre.
Når vi dro for å besøke slekta på Vestlandet handlet det ikke først og fremst om å komme seg fortest mulig frem. Vi var turister i vårt eget land, og stoppet underveis for å se og oppleve attraksjoner langs veien. Vi stoppet for eksempel alltid i den trange og ville Måbødalen og så på Vøringsfossen, og på akkurat denne turen stoppet vi både på Hardangervidda og ved Låtefoss (ved Odda).
Det er et tankekors for meg, at det jeg har sett av det fantastisk fine ferielandet Norge, det så jeg for lenge siden da jeg barn. I voksen alder har feriene stort sett gått til hytta og med en tur til syden av og til. Med det resultat at det er mye av Norge jeg aldri har sett. Jeg har for eksempel aldri vært lenger nord enn Mo i Rana, og jeg har bare sett midnattsolen en gang. Det er mange steder på Vestlandet, og mange fjellområder, jeg ikke har sett heller. Når jeg ser disse flotte bildene fra gamle dager på 60-tallet, tenker jeg at tiden er inne for å bli turist i eget land igjen. Det er noe i det gamle slagordet “Norge ditt nærmeste ferieland”.
Foto: Bj. Mølmen
Kilde bilde Måbødalen: Nasjonalbiblioteket
Barndommens ferieturer gikk langsomt. På vei til sørlandet var første stoppested Einavannet på Toten, deretter bilsyke før Kongsberg. Det var svingete grusveier og fattern som sa “ikke spark meg i ryggen!”.. Men det var også sol, bading og fergeturer med skip med navn som “De tre måker” og trange campinghytter som luktet grønnsåpe. Og to unger som krabbet fritt i baksetet. Takk og pris for at ingen av våre foreldre røyket.
Takk for fin kommentar, Bjørn:). Dette hadde jeg helt glemt, men når du sier det – så husker jeg det som det var i går. Jeg husker særlig bilsyken, det var mye styr. Og at beveget oss rundt i baksetet og fikk beskjed om å holde oss i ro:) Og campinghyttene også:). Men de “tre måker” husker jeg ikke – var det på båten til Stord?
Det var nok i 1964 eller 65. Nettet forteller alt; “De tre måker” gikk mellom Haugesund og Stavanger og var helt ny i ’64. Den var visstnok ustabil i uvær og fikk kallenavnet “de tre kråker” haha..
Men jeg husker veldig godt alle de staselige hvite fergene vi reiste med! Det virket jo som hver eneste fjord vi skulle passere hadde sin ferge.
Jeg legger ut noen flere bilder fra fergeturene her etterhvert, Bjørn:)