De nostalgiske bildene i dag er tatt på slutten av 50-tallet, og denne gangen viser de glimt fra hverdagslivet.
Portrett ved radioen.
Lesestund.
Ei fin jente.
Klimpring på banjoen.
Etter skituren.
At min far tar et portrettbilde av min mor ved radioen er kanskje ikke så merkverdig. 50 -tallet var radioens ti-år fremfor noen. I årene etter krigen økte antall radiolisenser i Norge enormt, fra ca. 13000 til 226000. I 1960 hadde lisensene passert en million, og hele befolkningen hadde tilgang til radio.
Og hva var det de hørte på, mon tro?
Kanskje var det skøyteløp? Eller kanskje radiokrimmen? For eksempel Dickie Dick Dickens, God aften mitt navn er Cox, eller Hunden fra Baskerville? Det fortelles at gatene nærmest var folketomme da krimhørespillet ble sendt på radioen på lørdagene.
Også bildene småjentene Kari og Marit er typiske for tiden. De er så søte, med pene klær, og Marit har fletter i håret med sløyfer.
På 50 – tallet var det ikke slik som nå, med noe å underholde seg med overalt. På den tiden var ikke TV så utbredt. Da var det kanskje mer vanlig med underholdning i hjemmet, for eksempel brettspill og sang?
Et av bildene viser ihvertfall min far som klimprer på sin banjo, noe han ofte gjorde. På en skål på bordet bak, ligger noen appelsiner. Sydfrukter som det ble kallt dengang, var vanskelig tilgjengelig og ble sett på som litt eksotisk.
Radioen kjøpte mor for sin første lønning som ferdig utdannet sykepleier.
Det var artig å høre:)! Visste ikke det, jeg:)