Tenk 60 år, allerede

For et par uker siden fylte jeg 60 år. Det er nesten så jeg ikke har landet helt ennå.

Jeg fikk så mye hyggelig oppmerksomhet og et utall hilsener. Jeg ble feiret med det ene selskapet, etter det andre. Med god mat og drikke, gaver, ballonger, taler og bursdagssang. Til og med et opphold på et SPA-hotell fikk jeg. Hvordan det oppholdet forløp seg, skal jeg fortelle mer om en annen dag.

Det å fylle 60 år synes jeg var litt rart. Tenk 60 år, allerede! Det er mye. For nå er jeg ikke en ungdom på 59 mer. Nå har jeg vel strengt tatt begitt meg inn i livets høstfase, selv om den forhåpentligvis blir lang.

Det var litt rart å lese tallet 60 år på bursdagskortene. Så uvirkelig liksom. For inni mitt hode virker det som om det ikke er så veldig lenge siden jeg gikk ut av gymnaset. Men jeg vet jo at det er leenge siden, og at jeg både er og ser ut som en sekstiåring. Alder er en merkelig tilstand.

Så mange tanker som raser gjennom hodet på en nyslått 60-åring.

Jeg føler meg unektelig litt gammel. Eller i hvertfall eldre. For det har jeg jo alltid selv synes at 60-åringer har vært. Men det er nok bare en følelse, for i virkelighetens verden er alt som før.

Ved 60 år rykker pensjonsalderen nærmere, selv er fortsatt er noen år til. Den tenker jeg litt på nå. Pensjonsalderen er nær nok til at jeg tenker at jeg må begynne å planlegge den. Helsa må jeg også tenke mer på.

Nå ved starten på mitt sekstiende år føler jeg likevel mest takknemlighet. Takknemlighet for at jeg i det hele tatt har blitt 60 år, det er ikke noen selvfølge. Jeg har mistet venner underveis. Jeg føler takknemlighet over at jeg er frisk, har en fantastisk familie og opplever så mye varme og vennlighet.

Rundt neste sving venter mennesker jeg aldri har møtt og tusenvis av nye muligheter. Det er slettes ikke verst å fylle 60 år.