På pilgrimstur

I forrige uke gikk jeg på en liten pilgrimstur i Gudbrandsdalen sammen med en venninne.

Det var bare noen timers tur, så noen lang pilgrimsvandring i ordets rette forstand var det ikke. Men en liten smakebit. Nok til å forstå at det å gå langs en pilgrimsvei er en annerledes turopplevelse, noe annet enn å gå en vanlig fjelltur, for eksempel.

Pilgrimsledene går gjennom varierte landskap. Gjennom skoger, bygder, fjell. Forbi kulturminner og kirker.

Og alle ender opp i Trondheim og Nidarosdomen.

På nettstedet Pilgrimsleden.no finner du informasjon om alle pilgrimsleder i Norge. Der finnes også kart som kan skrives ut.

Jeg liker tanken på en pilgrimsvandring som en slags åndelig reise. En reise der du kan reflektere og tenke litt dypere. En reise for livet. Som det står på nettstedet til pilgrimsleden: «Mennesker har til alle tider søkt etter sin opprinnelse, en nærhet til det evige og det hellige».

Jeg tenker det kunne vært fint med en slik vandring.

En tur langs pilgrimsleden kan være en helt vanlig tur også. Uten noen dypere dimensjon. Fint det også.

Vi startet turen ved Budsjord i Dovre kommune, og gikk noen kilometer i retning Dovrefjell. Akkurat denne dagen var det sol og fint vær og lett å ta seg frem.

Under andre forhold og til andre årstider, kan turen til Dovrefjell være krevende. Oppslag anbefaler deg å ikke starte på oppstigningen mot Dovrefjell etter kl. 14.00.

Budsjord var et vakkert sted. Fredfylte omgivelser for å samle energi før turen.

Gården er fredet og er et pilgrimsherberge.

En benk på gården der du kan hvile og skue utover Dovrebygda.

Typisk kulturlandskap som vi passerte langs leden. Litt småskumle kuer synes vi, men de viste seg å være vennligsinnede.

Noe som gjør en vandring langs pilgrimsleden til en annerledes turopplevelse, er at du kommer så tett på gårder og bebyggelse langs ruta. Steder i landet vårt hvor det er bygder og lokalsamfunn. Der vanlige mennesker bor. Pilgrimsleden går langs veier og stier, litt i utkanten av hovedferdselsårene.