For en opptur av en helg det ble! Det ble en helg fylt med vår og sol. Sol ute, sol i sinnet.
Jeg fylte år denne helgen og hadde, som alltid, ikke tenkt jeg skulle feire den noe særlig. Når alt kommer til alt, så er jo en bursdag bare en dag. Som alle andre dager. I år var det heller ikke noe rundt tall. Barndommens forventninger til bursdagen har blitt noe dempet med åra, for å si det sånn.
Men min familie på Lillehammer ville det annerledes. Jeg hadde i grunnen bare tenkt å ta meg en kjapp tur til Lillehammer for å besøke min mor, men ble raskt introdusert for ideen om et bursdagslag på lørdan.
Og bursdagslag ble det. Et veldig hyggelig et også! Min bror og svigerinne disket opp med den deiligste pai du kan tenke deg, – et flott vårlig måltid med frisk salat til (oppskriften kommer på bloggen her etter hvert). Litt senere på kvelden ble det servert marsipankake, min barndoms favoritt, og det vanket blomster. Kaffen var god og vinen var god. Så fra å ikke ha en eneste forventning til bursdagen på forhånd, kom jeg i skikkelig bursdagsmodus. Det var nesten så jeg kjente et snev av tidligere tiders bursdagsglede.
Dagen etter, på selve bursdagen, ble jeg servert kaffe på senga av min mor, før jeg bega jeg meg ut på tur ut i det fine vårværet.
Søndagsturen gikk på gamle trakter, til friluftsmuseet på Maihaugen.
Jeg liker å gå rundt i det historiske miljøet på Maihagen og se på sporene av gamle dagers slit, strev og levevilkår. Ta noen bilder. Reflektere over historien, opp mot vår tids velstand og velferdssamfunn.
Veldig mye er forandret de siste hundre åra. Det er gode levekår for de aller fleste. Men ikke for alle.
