En viktig tale

I går hadde jeg tenkt å bruke noe av ettermiddagen på å skrive blogginnlegg. Jeg hadde tenkt å fortelle dere om julefeiringen og vise dere bildene som jeg har tatt gjennom jula.

Men det gikk bare ikke. Jeg fikk liksom ikke med meg verken hendene eller hodet.

Ettermiddagen var tung og jeg tror nok at det hadde sammenheng med Ari Behns bisettelse tidligere på dagen. Jeg så ikke hele bisettelsen, bare klipp fra den. Men de gjorde inntrykk, særlig talen som Maud Angelica Behn holdt ved sin fars båre.

Jeg ble dypt berørt over talen. Så utrolig viktig tale. Så kjempemodig av henne å gi etterlatte et ansikt. For en styrke, kraft og mot hun viste.

Aftenposten skrev i går at hun gjennom talen skrev seg inn i norgeshistorien. For aldri før har vi vel sett et tydeligere og mer viktig bidrag for å forebygge selvmord og ta oppgjør med selvmordstabuer. Det Maud Angelica sa er kjempeviktig:

«Det er ikke vår feil. Vi kan ikke klandre oss selv. Et selvmord er ingen sin feil, det er som en dødelig sykdom … men det finnes en utvei, selv om det ikke føles sånn. Det er folk der ute som kan og vil hjelpe. Alle i denne verden fortjener kjærlighet og glede. Det gjør du også.»

2 kommentarer om “En viktig tale

Legg inn en kommentar