Lyset om høsten

I mange år var jeg ikke så veldig glad i høsten.

Jeg så på høsten, og særlig på november, som en lang mørk tunnel som var fylt med regn, tåke og mørke. Jeg synes det virket som en evighet til vi kom ut på den andre siden, til vår og til lysere tider.

Men med årene ser jeg annerledes på det.

Jeg har gått over fra Team Høstmørke til Team Høstfarger, for å sitere skribent i Kaveh Rashidi i Aftenposten her for noen uker siden. Der Team Høstmørke ser mørkt på det meste om høsten, ser Team Høstfarger gyldne farger, friske fjellturer og lange kvelder foran peisen med en kopp kakao i hånden.

Jeg vet når skiftet kom for min del.

Det kom med fotograferinga.

I 2012 begynte jeg å blogge og dermed å fotografere mye mer. Fotograferinga gjorde at jeg begynte å se meg mer rundt. Bokstavelig talt begynte jeg å fokusere mye mer på omgivelsene og lysets skiftinger.

Nå liker jeg særlig lyset om høsten godt. De gyldne dagene, – dager da det er klart og kaldt og samtidig sol og blå himmel, er finest. Men dager med regnvær er ikke så aller verst de heller.

Her for noen uker gikk jeg ut i Oslo sentrum for å fotografere sammen med fotomiljøet på jobb. Tema for turen var ganske enkelt «Høst».

Og nok en gang fikk jeg øye på den gjennom objektivet.

Jeg så en vakker høstettermiddag i hovedstaden. Ettermiddagslyset var rødt og klart. Det var løv på bakken og løv som ringlet fra trærene.

Etterhvert kom den blå timen og den gjorde byen så fin som den bare kan være en ettermiddag i oktober.

2 kommentarer om “Lyset om høsten

Legg inn en kommentar