Rognebærtreet

I alle år har jeg hatt et rognebærtre i utkanten av hagen. Det har i grunnen vært et litt uunseelig tre. I skogen av bare trær har det stått der, uten å gjøre noe som helst slags vesen av seg, i det hele tatt.

Før nå.

Nå har det plutselig vokst seg stort og høyt, og for første gang har det kommet med store mengder rognebær. Treet som i alle år nesten har vært anonymt, har nå plutselig blitt hagens store attraksjon og blikkfang.

Jeg tenker at det kan være litt slik i livet ellers også. At vi ikke helt legger merke til. At vi ikke helt ser ser våre medmennesker og deres gode egenskaper slik vi bør.

Alle folk trenger å bli sett og likt.

I grunnen er det ikke så vanskelig. Det er bare å vise en åpen, positiv og ekte interesse i møtet med mennesker.

Så blir det kanskje slik som med hagens rognebærtre. At vi plutselig ser det som er fint og vakkert.

Leave a Reply