En eventyrskatt

Da jeg var Hunderfossen for et par uker siden og så den flotte eventyrutstillingen som de har der, så kom jeg til å tenkte på hvor godt jeg likte Ivo Caprinos filmer om folkeeventyrene da jeg var barn.

Jeg elsket folkeeventyrene da jeg var liten. Jeg likte å bli lest for og jeg satt klistret foran tv-en da folkeeventyrene ble vist. Gjennom Ivo Caprinos kunst ble de gjort spesielt flotte og livaktige.

Filmene gir meg søndagsfølelse. De begynte med at P.C Asbjørnsen gikk rundt i fjellheimen for å samle inn eventyr. Etterhvert kom han til en seter der han ble invitert inn av budeia og barnebarnet hennes. Eventyret begynte med at de satte seg ned ved langbordet på kjøkkenet og budeia begynte å fortelle.

Eventyrskatt

Utstillingen på Hunderfossen fikk meg til å tenke på hvor fantastisk eventyrskatt vi har i Norge. For en rikdom eventyrene er! Så viktige de er for vår historie og nasjonale kulturarv. Det ligger så mye verdier i å fortelle eventyr for barn. Eventyr er først og fremst en muntlig tradisjon, og den tror jeg det er viktig å ta vare på i en tid da veldig mye kommunikasjon og læring skjer digitalt. Jeg håper at barn også i dag lærer seg eventyrskatten å kjenne. Jeg håper at muntlige eventyr og fortellinger har en naturlig plass ved siden av spill og læring på IPad og filmer på TV.

En magisk verden

Eventyrenes verden er magisk. Det er dyr som kan snakke, overnaturlige vesener, troll og tusser, gråstein som blir til gull, og Askeladden som vinner prinsessa og halve kongeriket.

Alt er mulig i eventyrene

Selv om eventyrene er helt usannsynlige, så formidler de likevel noe viktig. Noe jeg liker særlig godt med eventyrene, er budskapet om at alt er mulig. Selv det som virker helt umulig i utgangspunktet. Det er Askeladden som fra sin beskjedne plass ved grua har en drøm. Så begir han seg ut verden, overvinner hindringer og vanskelige situasjoner. Han er optimist og hjelper folk.

Budskapet om at alt er mulig, uansett, synes jeg er et viktig. Tenk om vi hadde begynt å fokusere mer på muligheter, istedenfor for å fokusere på all verdens begrensninger og umuligheter. Tenk om vi i større grad hadde oppmuntret hverandre til å utforske mulighetene. Det er mange av dem når en først begynner å tenke etter. Det er så mange som har en drøm, et mål eller et ønske. Hvis vi oppmuntrer og søker muligheter, så ligger det så mye kraft og utvikling i det.

I eventyrenes verden får Askeladden prinsessa og halve kongeriket. Og så lever de lykkelig i alle sine dager.

Posted by

Hei, og velkommen til min blogg! Her skriver jeg om smått og stort, det som opptar meg og som skaper engasjement. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du vil!

Leave a Reply