Jeg synes det er så fint at en kan ha glede av hagen sin hele året. Selv nå, sent på høsten, har hagen mye å by på.
Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre høstonn i hagen i dag. Sette løker, klippe stauder og busker, og gjødsle, og på best mulig måte legge grunnlaget for hagesesongen neste år.
Men det kunne jeg bare glemme. Da jeg våknet opp i dag tidlig var det helt hvitt ute og iskaldt. Mange kuldegrader. Det var definitivt ikke dagen for den type hagearbeid som jeg hadde planlagt. Det får nok vente til mildværet kommer tilbake.
Men å rake løv gikk fint. Og det trengtes!
Det har vært en nydelig høstdag her i dag. Lav sol over skogen og frisk kaldt vær. Egentlig litt i kaldeste laget for meg. Jeg fryser lett og har ikke helt vent meg til vinterkulda ennå. Etter å ha vært ute i hagen en times tid, ble jeg så kald at jeg måtte gå rett inn og fyre opp på peisen.
Men til tross for kulde og høst, hagen har som sagt mye å by på. Ennå blomstrer det stauder i hagen. Denne for eksempel, evigbergknapp.
Dette er nok en av de siste bukettene jeg plukker inn fra hagen denne sesongen.
Til min store glede fant jeg ut at flere av urtene i plantekassene fortsatt holder stand. Rosmarin, mynte og oregano står fint ennå.
Siden det var så kaldt ute fant jeg ut at jeg ville lage meg en kopp te. Og da ble det myntete, med bruk av mynte fra plantekassen. Jeg klippet av en stilk og hadde den i tekannen med litt svart te, og slo over kokende vann. Så fikk teen stå og trekke en stund, før jeg blandet i noen teskjeer med sukker. En veldig god og varmende te i det kalde været.
Oppskriften fant jeg her.
