Jeg har bevilget meg noen dagers høstferie og har dratt til hytta på Sørlandet. Det føles fint med noen dagers ferie. Det har vært mye å gjøre på jobb i det siste, og da er det godt med litt fri.
Det føles virkelig avkoblende å være på hytta. Den blir som et slags fristed. Helt annerledes enn hjemme, egentlig. Her er det ikke så mye jeg trenger å gjøre. Eller rettere sagt, – burde ha gjort. Hjemme er det alltids noe. Hagen, huset, bilen, jobben osv…
Som for de fleste andre, er også min hverdag fylt med aktiviteter. Det er ulike hendelser og gjøremål. Samvær med familie, venner og kolleger. Trening, kultur og deltakelse i Rotaryklubben. For å nevne noe. Dagene går.
Og jeg liker det. Jeg synes det er fint å ha et aktivt sosialt liv. Det betyr jo kjempemye for relasjonene til familie og venner, og for nettverk. Det er viktig. Det trenger alle. Jeg synes det er viktig å gjøre det man liker og trives med.
Samtidig er jeg ganske bevisst på at jeg ikke vil ha noe aktivitetsstress i hverdagen. Jeg vil ikke ha en så full kalender at jeg svirrer rundt fra det ene, til det andre. Nesten som en virvelvind. Jeg vil ikke at alt alltid skal planlegges. Da vet jeg av erfaring at jeg fort kan bli sliten.
Jeg tror det er viktig å finne balansen mellom aktivitet og avkobling. Mellom jobb og fritid. Det er viktig å unne seg selv tid til å hvile, uten å ha noen som helst slags form for dårlig samvittighet. Og her er vi nok alle forskjellige. Og det er bra. Noen liker mye aktivitet, mens andre mindre.
Men generelt så tenker jeg at vår tid er så overfylt med aktivitet. Det er så mye som skjer hele tiden. Så mye en skal gjøre. Så mye underholdning. Det er nesten så en kan lure på om det er det som har blitt normen for det gode liv.
Jeg tror det er viktig av og til, ikke å gjøre noe. Rett og slett bare gjøre ingenting. Sitte der og se ut i lufta. Kanskje reflektere, eller koble helt ut tankestrømmen. Glemme skjermer, mobil og musikk. Gjøre ingenting. Det tror jeg vi nesten har glemt ut hvordan gjøres.
Men kanskje er det nettopp i ingenting at den virkelig store innsikten ligger? Eller kanskje er det er der de virkelig gode ideene finnes?
–
Nå er det tidlig morgen her på hytta. Jeg ser ut på den høstfargede skogen mens jeg spiser frokost. I bakgrunnen pludrer Nitimen. Hva jeg skal gjøre i dag vet jeg ikke ennå. Jeg får se. Dagen får bli som den blir.
