Denne katolske kirken, St. Michelkirken i Wien, tror jeg må være en av de vakreste kirkene jeg noengang har sett. Til og med vakrere en Peterskirken i Roma, som jeg besøkte for noen år siden, synes jeg denne kirken er.
Jeg besøkte kirken som en del av kulturprogrammet på kurset jeg går på her om dagen, og enda en gang i går, og jeg synes den gjorde inntrykk. Særlig vakker synes jeg kirken var i går, da var den var pyntet med blomsterdekorasjoner, sannsynligvis fordi det skulle være bryllup der senere på dagen.
Kirken er fra 1217, og er tilegnet erkeengelen Michael.
Hver gang jeg er ute og reiser, enten reisene er lange eller korte, synes jeg det er fint å gå innom en kirke. Ikke nødvendigvis for å følge gudstjenesten eller messen, men for å ta en titt på kirkens arkitektur og utsmykning og for å kjenne på den freden, roen, stillheten som er i en kirke.
Det finnes så utrolig mange vakre kirker. Noen av dem storslagne og rikt utsmykket, mens andre er mindre og enklere. Uansett om kirken er stor eller liten, synes jeg den er kraftfull.
Det å tre inn i et kirkerom er spesielt. Når en går inn i en kirke, legger en på en måte igjen dagens travelhet og stress utenfor og går inn i noe helt annet.
Jeg synes det er fint å sette seg ned en liten stund i en kirke. Ta en stille stund for seg selv, hvile og for å samle kraft. Koble av fra inntrykkene som følger ved det å være på reise.
Jeg synes det er fint å tenne lys i kirken også. Tenne lys for dem en er glad i og for det en tror på. Sende noen gode tanker ut i verden.
