Glimt fra helgen

Denne helgen kommer nok til å gå over i historien som en av de roligste jeg har hatt på lenge. Jeg har stort sett sittet stille og tatt livet med ro, og hadde det ikke vært for at jeg har hatt en hyggelig familie fra Taiwan på besøk, hadde nok helgen fortonet seg som ganske kjedelig.

Det med stillesittingen har naturligvis ikke vært planlagt eller ønsket. Grunnen til at jeg har måttet holde meg ro, er at jeg klarte å pådra meg ryggtrøbbel på turen på Dovrefjell sist helg. Jeg har aldri hatt ryggplager før, men nå har også jeg fått erfare hvor vondt det kan være når ryggen svikter. Hver gang jeg tråkker på foten så hugger det til oppover korsryggen. Auuu!

Så jeg sender en vennlig tanke til den eller de som oppfant krykkene og de smertestillende medisinene. Det går langsomt fremover.

Vel – jeg har ikke bare sittet stille innendørs da. Jeg har også humpet litt rundt i hagen på de nevnte krykkene.

Etter iherdig vanning har nå endelig sommerblomstene som jeg sådde i vår kommet opp. Forhåpentligvis til glede for strøkets bier, insekter og humler. De trenger så sårt litt mat nå.

Plenen har jeg helt gitt opp. Det ser stort sett ut som dette overalt her nå.

En skikkelig god lunch hjelper på når en må holde seg i ro.

Gjennom medlemskapet i Rotary kommer jeg i kontakt med mennesker verden over. Denne helgen har jeg som nevnt hatt besøk av en familie fra Taiwan. De hadde med seg flotte gaver til meg. Blant annet dette nydelig teserviset i eksklusiv taiwansk porselen, samt spennende lokalprodusert te.

Jeg har naturlig nok ikke kunnet være med familien rundt på sightseeing i Oslo, men det har vært hyggelig å ha dem på besøk likevel.

Som Rotarymedlem kan en gå på møter hvor som helst i verden. Rotary er opptatt av å bygge relasjoner på tvers av land, kulturer, språk, politikk og religion.

Det begynner med menneskene.

Rotary er også opptatt av å gjøre gode ting lokalt, nasjonalt og globalt. Jeg tror det er viktig. Gode menneskers gode gjerninger er en viktig motvekt til alt hat, vold og galskap som finnes i verden i dag.

Ikke minst er det viktig å tenke på dette i dag 22. juli, sju år etter terroranslaget. 22. juli er en dag jeg aldri glemmer. Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det så ut på arbeidsplassen min. Terrorbomben i regjeringskvartalet gjorde et uutslettelig inntrykk.

Posted by

Hei, og velkommen til min blogg! Her skriver jeg om smått og stort, det som opptar meg og som skaper engasjement. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du vil!

Leave a Reply