Her går det på skinner! Jeg befinner meg på toget, på Dovrebanen, og er på vei opp til fjellet for å tilbringe helgen der.
Det går år og dag mellom hver gang jeg drar på langtur med tog. Sist gang var vel da jeg kjørte med Bergensbanen i 2014. Men denne helgen falt det seg slik at det passet best å dra med tog.
Og jeg liker det! Det er fint å ta toget av og til, og kjøre gjennom naturskjønne landskap og dype daler. Det er ganske så annerledes enn å kjøre bil. Mye mer langsomt. Det er det både plusser og minuser med. Det er avkoblende, men jeg tror jeg ville blitt rastløs hvis jeg skulle dratt veldig langt med toget.
Så langt denne turen har jeg sett ut av vinduet, lest, skrevet dette blogginnlegget, spist, lest, og sett enda mer ut av vinduet.
Og ennå er det leeenge til jeg er fremme på Hjerkinn.
Jeg føler meg veldig knyttet til det landskapet jeg nettopp har passert, og fortsatt kjører gjennom. Innlandet. Selv om jeg er veldig glad i å reise og oppleve nye steder og kulturer, og jeg trives ved sjøen, så er det nok en liten bit av meg som fortsatt er forankret i dette strøket. Jeg liker innlandet, med sine flate bygder og grønne skoger, innsjøer, fjell og dalføre. Klimaet og det landlige preget.
Og Mjøsa naturligvis. Jeg tenkte på det for et par år siden da «Sommeråpent» sendte fra Skibladner og steder rundt Mjøsa. Det var et distrikt og en kultur jeg kjente meg godt igjen i.
Ikke så rart kanskje. Det er jo tross alt i dette distriktet hvor jeg er født og oppvokst, og hvor slekta har bodd i generasjoner.
—
Nå kjører jeg gjennom Gudbrandsdalen, og snart skal toget ta seg opp på Dovrefjell. I skrivende stund er det kokende varmt i togvogna (ca. 30 grader) og toget er 45 minutter forsinket. Det er minussiden.
En riktig god helg ønskes alle!
