Det er søndag kveld, og jeg har nettopp kommet hjem fra nok en helg på Lillehammer. Ikke bare for å besøke min mor denne gang.
Sammen med eldstedatter Anine tok jeg tidlig i går morges turen til Lillehammer, og noe av grunnen til at vi dro av sted så tidlig, var at vi skulle hjelpe til med å tømme et hus, – huset til barnas besteforeldre.
Det er rart når faser kommer til en ende. Det er rart når den eldre generasjon blir så gamle og syke at de ikke lenger kan bo i husene sine.
I går ryddet vi oss gjennom en uendelig mengde av gjenstander og møbler. Vi ryddet oss gjennom glass, porselen, malerier og husgeråd. Vi så på bilder og i albumer. Vi fant små brev som barna hadde sendt til besteforeldrene da de var små, og som farmor hadde tatt vare på.
Vi sorterte og ordnet. Vi kastet. Noe ble tatt vare på, men det aller meste vil bli sendt til gjenbruk.
Det er rart og vemodig når faser kommer til en ende. I det huset som nå er solgt hadde barna gjennom hele barndommen sorgløse besøk hos besteforeldrene, og jeg selv har også mange gode minner fra huset.
Etter ryddingen dro jeg videre til min mor. Det var en nydelig kveld på Lillehammer i går, og jeg kunne sitte ute på verandaen og nyte den vakre solnedgangen.
Det er frodig blomstring i krukkene i min mors hage.
Helgen ble avsluttet med middag på en av mine favorittrestauranter på Lillehammer – Parkkafeen. Laksen de serverte der smakte supert 🙂
