Dikt på en tirsdag

I et landskap

I et landskap, nytt og uten minner,
Står et epletre i blomst og skinner.

Stien går seg bort imellom lave
Busker, og der nede ligger havet.

Epletreet dufter nyskapt sommer.
Her har tiden aldri vært. Den kommer.
Aldri vært? En dønning bryter i meg.

Hva var dét som nettopp strøk forbi meg?
Lette skritt? Og var det en som sukket?

Ble en gammel dør usynlig lukket
av en kvinne som for lenge siden
også hadde fått sin tid av tiden?

Blomstret dette tre engang for henne
som jeg aldri skal få se og kjenne?

Visste hun som jeg at øyeblikket
dør, og trodde hun det heller ikke?

Stod hun kanskje opp i kveld fra graven
for å bli en drøm i eplehaven?

Noe gråter lydløst allevegne.
Eller er det bare sommerregnet?

Inger Hagerup 

Et fint lite dikt skrevet av Inger Hagerup. Slik jeg leser diktet, så handler det om tid, om forskjellige livsløp, og erkjennelse av tilværelsens forgjengelighet.

Landskapet er nytt og uten minner. Ved epletreets blomstring virker alt nytt: «Her har tiden aldri vært den kommer»

Likevel reflekterer jeg- personen over at en annen person i en annen tid kanskje opplevde det samme. Øyeblikket dør, men livet går videre.

Posted by

Hei, og velkommen til min blogg! Her skriver jeg om smått og stort, det som opptar meg og som skaper engasjement. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du vil!

Leave a Reply