Dikt på en onsdag

Kjente jeg deg

egentlig. Noe

du aldri fikk sagt eller

vi lot ligge. Halv-

tenkte tanker. En skygge

som strøk over ansiktet.

Noe i øynene. Nei

jeg vil ikke tro det.

Men det kommer igjen. Natten

har ingen lyd,

bare rare tanker. Ord

som stiger opp av søvnen:

Kjente jeg deg?

Rolf Jacobsen

Jeg er veldig glad i diktene til Rolf Jacobsen. Dette diktet synes jeg er sårt og tankevekkkende. Diktet er preget av ettertanke, og Rolf Jakobsen skrev det etter at kona hans døde. Diktet sier noe om at alle mennesker har sine innerste tanker og hemmelige rom som ikke er synlige, – selv ikke for de aller nærmeste. Alle har rett til sine indre rom. For alle er det ikke like naturlig å dele. Mennesket er mangfoldig, og det å dele kan virke både positivt og negativt.

Legg inn en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s