BRAHMS
Brahms i Konserthuset
«Ein Deutsches Requiem» –
tonene trenger gjennom
mitt altfor tapre hverdagspanser
river ned vernende vegger
rykker meg ut av min helterolle
rører ved alt som er sårbart nå:
Denn alles fleisch es ist wie Gras
jeg løftes ut over meg selv
og min egen uvisse skjebne
inn i den store sammenhengen
Ordene virvler opp støv
men støvet skinner
i evighetsfarger
tonene stiger
med ømhetens rene styrke
forløsende, lindrende, legende
Selig sind, die da Leid tragen
denn sie sollen getröstet werden –
Alt levende liv er forgjengelig
alt har sin tid under solen
så kort en tid
derfor så skjørt
og så dyrebart
Meine Tage sind eine Handbreit vor dir –
ja, en håndbredd, bare
er dagene mine
under evige stjerner
Og når min time kommer
und ich davon muss –
da er jeg rede
mitt mål er fullt
jeg har sett skjønnheten
i det skapte
Men om jeg fikk velge min utgang
da ville jeg dø
av en overdose Brahms
Åse-Marie Nesse
—-
Her om dagen var jeg på en flott konsert med Romerike symfoniorkester og Lørenskog mannskor. Temaet for konserten var « En helaften med Brahms»
Musikken var nydelig, og konsertprogrammet var fint sammensatt. Det var mange høydepunkter, kanskje særlig Fiolinkonsert D som innledet konserten. Også mannskoret var flott.
Dagens dikt, skrevet av Åse- Marie Nesse, handler om en Brahmskonsert. Åse-Marie Nesse var rammet av kreft, og i mange av diktene sine skildrer hun kampen mot egen sykdom. Hun beskriver tankene og refleksjonene til et menneske som snart skal dø. Diktene er tankevekkende, men også optimistiske. Hun døde i 2001.
Også i dette diktet kommer hun inn på sin egen sykdom. Godt er det for en stakket stund å gå inn i tonenes lindrende styrke. Til skjønnheten.
