KARTFJES
Dagene skal falle sammen, kjære,
bli utydelige i kantene
og krympe.
Vi skal krabbe tilbake mot fødselen,
bli små mennesker
noe barna våre kan ha i skuffen
og ta fram hver gang de får dårlig samvittighet.
Noen ganger gleder jeg meg til å se
håret ditt grånes
hendene skrukke seg
kartfjeset ditt
milene du har dratt
milene vi har gått sammen
ingenting som haster mer
ingenting å bevise
bare du og jeg som går av toget,
du og jeg som reiser lett.
Levi Henriksen
Tidligere har jeg lagt ut mange dikt på denne bloggen, og du finner dem under menyvalget poesi.
Nå som det er høst synes jeg det passer fint å begynne å legge ut dikt igjen, og hver onsdag vil jeg ta frem et dikt som berører meg, og som jeg synes er fint. Diktene får følge av bilder jeg har tatt.
Dette diktet av Levi Henriksen synes jeg er rørende. Det er et dikt om kjærlighet, et dikt om et levd liv og om det å bli gamle sammen.
Bildene er fra Tallinn.