I går striregnet det hele dagen, og det var så mørkt ute. Jeg tror gårsdagen må ha vært den første ordentlige høstdagen. Jeg kjente virkelig at det luktet av høst da jeg gikk til jobb.
Men kjære høst! Du skal vite at du er velkommen! Riktignok ble ikke sommeren så lang som jeg hadde ønsket. Men den ble fin likevel. Jeg sitter igjen med minnet av en god sommer. En sommer fylt med solrike dager, gode opplevelser og samvær med familie og venner.
Det er så fint at høsten er her nå. Høsten har en melankoli over seg som jeg liker. En melankoli som er knyttet til årstidenes forgjengelighet og til overganger. Etter at jeg flyttet hit til skogen har jeg lært meg til å sette pris på årstidenes skiftinger. Høst, vinter, vår sommer. Sol, regn, snø, varme, kulde og vind.
Nå ser jeg frem til de mørke høstkveldene med bål på peisen og lys på bordet. Jeg ser frem til eplekakedager og til kvelder med film på TV. Til kvelder med ost og kjeks, og rødvin i glasset. Jeg ser frem turer i frisk høstluft ved fjell og sjø. Jeg ser frem til raggsokker, lusekofter og anorakker.
Jeg ser frem til dagene da vinden suser og regnet slår mot ruta. Jeg ser frem til barfrostdagene og den aller første snøen.
Så kjære høst! Vit at du er velkommen!
