Jeg har tatt turen til hytta på Sørlandet, for å tilbringe helgen her.
Her på Sørlandet er det så fint akkurat nå. Våren er på sitt aller frodigste. Bjørka har sprunget ut og står lysegrønn. Gresset er lysegrønt. Liljekonvall, hvitveis og løvetann blomstrer om hverandre. I dag har det også vært sol og vårvarme.
Noe av det jeg liker best ved å være på hytta, er at det er så fredelig her. Det er så rolig, og all den travelheten som jeg har rundt meg i det daglige, blir borte når jeg kommer hit. Her styres jeg ikke så mye av klokka, men tar livet helt som det kommer.
Det eneste som høres her, er lydene fra naturen. Trærene som suser i vinden, fuglenes livlige sang, bekken som spiller. Lyden av humler og maur, og kanskje en og annen mus og frosk. Sjøen i det fjerne. Det er så fredelig her, men jeg kan ikke akkurat si det er stille. Det er mye lyder. Jeg bor ute i naturen hjemme også, og der er det heller ikke stille. Der suser det fra en foss hele dagen og natta, og skjærer og ekorn herjer om hverandre.
Det er ikke alltid så stille ute i naturen, – det er en evigvarende strøm av lyder som aldri slås av. Men naturens lyder er så harmoniske at du nesten ikke merker dem. De er helt naturlige, og de er behagelige og helende å høre på.
I vår kultur tror jeg ikke at stillheten er så høyt verdsatt. Jeg tror heller ikke at det er så mange som går rundt og lytter til lydene fra naturen hele tiden. Det moderne mennesket er fjernt fra naturen, og det er mange som både unngår og misliker stillheten. Hverdagen er så fyllt med lyder. Fra TV, radio, mobiltelefoner, tog, bil, trikk. Musikk på øret.
Jeg tenker at det er viktig å lytte til naturens lyder i blant. Lytte til hva naturen har å si, og til å føle rytmen. Hver årstid har sin rytme. Naturen har sin egen rytme, som kan høres, sees, luktes og føles. Akkurat nå på våren gjelder det bare å henge med, og puste inn og ut i takt med rytmen, og glede seg over våren og livet.
Det å forstå og føle rytmen i naturen, tror jeg er viktig for å ta vare på naturen, og for å utvikle en naturlig og mer bærekraftig livsstil.
DEN LEVENDE STILLHET
Det er rart med stillheten i skogen
den er aldri fravær av lyd,
aldri tom og skremmende,
slik den kan bli i lukkede rom.
Du hører trærnes mjuke risling i vinden,
en korsnebb fløyter sin vemodige tone,
og hakkespetten trommer lydt på tørrhara,
men summen av det hele er likevel stillhet,
en stor ro som kjærtegner trommehinnene
og lar deg høre livet brenne i deg
som suset av flammene på et lys.
Hans Børli
