På stengrunn
De unge bjerkene i svarte byen
de står og bruser med sitt lyse løv,
som om de åndet store skogers vårluft
og ikke skorstensrøk og gatestøv.
De løfter tappert sine tynne grener
og lar dem svaie under vårens sus
og varme sig i solens gode stråler
som flommer inn imellom gatens hus!
Men de blir aldri som de store trærne,
som står og suser ute i det fri.
Slik er det når man vokser op på stengrunn
og bare har en drøm om skog og li.
Rudolf Nilsen
Fra diktsamlingen “På stengrunn” 1925
Vert stadig meir aktuelt dette diktet.
Ja, det blir det! Det er et gripende og tankevekkende dikt.
Ja, det blir det. Det er et gripende og tankevekkende dikt.