Jeg har tatt meg et par dagers fri, og har dratt til Lillehammer for å besøke min mor.
Det føles godt med noen fridager, og det føles godt å komme hjem. Er det ikke rart at jeg sier det, selv om det er over tretti år siden jeg bodde her? Nå har jeg jo bodd minst like lenge utenfor byen, som i den. Men det er noe med det å komme hjem til familien, og til det stedet der en har sine røtter.
Intet besøk på Lillehammer uten at jeg tar meg en tur rundt i Lillehammer sentrum. Jeg benyttet anledningen til en påskehandel i Storgata, og gikk også til kunstmuseét for å se utstillingen “I Italias lys”. Bildet er fra kunstmuseét.
Utstillingen forteller historien om en gruppe danske og norske kunstnere (tidsperiode 1879 – 1886) som virkeliggjorde drømmen om Italia, i to mindre byer ved Abruzzer-fjellene sør-øst for Roma. De utviklet sitt maleri i retning av en sterkere realisme inspirert av det italienske lyset, det monumentale landskapet og det rike folkelivet.
Etter å ha sett denne utstillingen fikk jeg veldig lyst til å dra til Italia (igjen)!
(Dama på maleriet over ser forresten skikkelig forbanna ut på han fyren)
På museumskafeen har de fantasisk gode kaker (og god lunch).
Som denne varme og duftende prinsessekaken. Den smakte nydelig! Av og til er det gamle og gode bakverket, det aller beste!
Det var veldig koselig og påskepyntet overalt i Lillehammer.
