I dag har det vært en strålende vinterdag her, med noen få kuldegrader og sol fra skyfri himmel. På slike dager er det ikke fritt for at jeg gjerne skulle ha vært ute på ski, i stedet for å sitte inne på jobb. Men plikten kaller, og det må veie tyngst. Så da får jeg heller smøre meg med tålmodighet en stund til. Jeg har tenkt å ta meg et par dagers fri før påske, og da blir det forhåpentligvis noen skiturer på meg.
Nå på senvinteren er det så fine forhold for skigåing. Dagene er lange og lyse, og det er ofte flott ute i løypene.
“I fykende fei jeg baner meg en vei
blant vinterkledde stubber og steiner.
Den susende vind meg stryker om kinn,
og snøen drysser ned fra lave greiner.De vinger på fot gir liv og lyst og mot!
Nå stevner jeg mot høyeste tinden!
Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått,
det stryker og det fyker vekk med vinden.
Utdrag fra “Jeg snører min sekk” av Margrethe Munte.
Kilde postkort: Nasjonalbiblioteket