I går 3. mars ble World Wildlife Day markert. Dagen ble innstiftet av FN for å skape oppmerksomhet om verdens truede arter i flora og fauna.
Jeg synes dagen gir god anledning til å reflektere over verdens miljøproblemer. Som så mange andre er jeg bekymret over miljøproblemene i verden. Det går nesten ikke en dag uten at jeg kan lese i media om ulike miljøutfordringer. Om avmagrede isbjørner i Arktis, eller om tigre, elefanter og nesehorn i Afrika som er i ferd med å bli utryddet. Eller om massedød av humler og bier. For ikke å snakke om noe jeg så på nyhetene her om dagen, – om en hval utenfor Sotra som måtte avlives fordi den hadde 30 plastposer i magen.
Jeg tenker ganske mye på klima, bærekraft og miljø.Hvordan vil det være her på kloden om 50 til 100 år? Hvordan vil livsvilkårene være for menneskene som lever her da? Hva vil konsekvensene av den globale oppvarmingen bli, og hvordan vil matproduksjonen påvirkes?
Jeg er ingen forsker, men er ganske samfunnsengasjert. Og jeg blir bekymret når jeg leser den ene artikkelen etter den andre, om at vi som lever på kloden i dag, er i ferd med å ødelegge planetens artsmangfold, økosystemer, skoger, hav og klima. I en kronikk på forsking.no kan jeg lese at verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig.
Et eksempel på en bekymringsfull utvikling, er korallrevene i havet som forsvinner. De krymper med en prosent hvert år. I et korallrev kan man for eksempel se svamper, mosdyr, havbørsteormer, krabber og mange vakre fisker. Når korallrevene forsvinner får det konsekvenser for artene som lever der, og deretter for næringskjedene og økosystemene i havet.
Bildet av korrallrevet øverst tok jeg da jeg var på besøk på akvariet “Den blå planet” i København her for et par år siden. Akvarier er viktige med tanke på å bevisstgjøre og lære opp oppvoksende generasjoner, og resten av befolkningen, i naturvern og i beskyttelse av økosystemene. Jeg ble veldig oppmerksom på det sårbare livet i havet etter å ha besøkt akvariet.
Og når vi først er inne på havet. Den store mengden av plast i verdenshavene, er verdens største globale miljøproblem. Plasten skader dyrelivet. Årlig dør over en million sjøfugl og 100 000 havpattedyr verden over på grunn av plastavfall. Videre tror fisk at plastpartiklene er plankton, og spiser det. Tilslutt havner plasten i maten vår. Noe jeg ikke visste, var at 80 % av plastavfallet kommer fra innlandet, og ikke fra strandsonen eller båter.
Det er lett å bli motløs når en tenker på alle miljøproblemene. Men det hjelper ikke så mye. Jeg tror det er viktig å tenke på at alle kan gjøre noe. Alle små og store handlinger som hver og en av oss gjør hver dag, har betydning miljøet. Hva vi spiser, hva vi har på oss, hva vi forbruker, hva vi kaster. Når de store massene begynner å handle miljøvennlig, vil det ha stor effekt. Jeg er optimist, og tror at de på et eller annet tidspunkt vil begynne å gjøre det.
Det er også viktig å tenke på at mange av miljøproblemene er menneskeskapte. De er forårsaket av mennesker. Da må de også kunne endres av mennesker. Det at korallrevene forsvinner, har for eksempel sin årsak i overfiske, fiskemetoder, forurensning, turisme, utbygging av strandsonen, og så videre. Plasten i havet har sin årsak i at vi kaster poser, bøtter, flasker, fiskeredskaper og mikroplast og lignende. Tilslutt havner dette i havet. Jeg tenker at polikerne har et viktig ansvar. Det må sannsynligvis kraftige politiske tiltak til. Overnasjonalt samarbeid er også av stor betydning.
