Jeg må si at jeg innerst inne så smått har begynt å lengte mot våren. Til dagene når sola begynner å varme, og jeg kan sitte ute i solveggen og drikke kaffe. Til dagene når de første blomstene titter frem, og det dufter av vår og snøsmelting.
Det er nok litt tidlig å begynne å tenke på våren, for ennå er det vinter og det kan fortsatt komme mye snø. Men lengselen etter våren er der et sted, og jeg tror det må være fuglenes kvitring i skogen i dag som fikk meg til å tenke på den.
Som hageentusiast synes jeg det er noe spesielt med våren. Det skal bli spennende å se om løkene som jeg plantet i høst kommer opp, og om bedende blir like så fargerike som jeg håper de skal bli. Jeg gleder meg som alltid til hagesesongen, og det er nok ikke så lenge til jeg begynner planleggingen av den. Men enn så lenge sover hagen og naturen.
SOV DU VESLE SPIRE UNG
Sov, du vesle spire ung,
ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng,
roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår,
langt til rogn i blomstring står.
Sov, du vesle spire,
ennå er det vinter.
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire, bli snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
