I går var jeg på Maihaugen, og tittet inn i noen av husene i det såkalte boligfeltet i museet. I boligfeltet er det plassert eneboliger som representerer de ulike tiårene på 1900-tallet. Her kan en følge utviklingen i boligstandard og familieliv.
Jeg var innom tre av husene, henholdsvis 1915-huset, 1920-huset og 1970-huset. Det var veldig interessant å se husene. De var veldig ulike, og de viste tydelig at både byggeskikk og interiører har variert mye opp gjennom hundreåret.
Alle interiørene var inspirerende, men jeg må nok si at jeg synes 1920-huset skilte seg ut. Huset hadde en frisk fargebruk, og en rik bruk av tekstiler, planter og bilder på veggene. Det var veldig flott der, og stilen var gjennomført.
1915- huset
I andre etasje i 1915-huset, er et av rommene innredet som atelieret til maleren Alf Lundeby (1870 – 1961). Han var en av Lillehammermalerne.
Atelieret er innredet tilnærmet lik det originale. Her kan vi se det lange bordet med malingsflekker. Her er det maling og pensler, frakken hans henger der, og det er bildene som han eide som henger på veggene.
Det var fantastisk fine farger på veggene både i 1915-huset, og 1920-huset.
1920- huset
1920-huset er laftet, med inngangsparti i reisverk. Dette er en gammeldags bygningsmåte, men laftede hus var populære i Lillehammer like etter unionsoppløsningen i 1905. De nasjonale følelsene var sterke.
Huset hadde innlagt vann og strøm, WC i kjelleren, men ikke varmtvannsbereder.
En vedfyrt ovn på kjøkkenet ble brukt til matlagning. I tillegg var det en elektrisk kokeplate.
Spisskammers.
Huset preges av sterke farger. Dette er i tråd med tidens stilidealer i visse kretser. Vi ser lignende farger i Garborgs hjem, Labråten, og Gerhard Munthes, Leveld.
Kammers.
1970-huset
På 1970-tallet var ferdighusene blitt vanlige. Moelven var den største produsenten. Dette huset er produsert i fire seksjoner som ble levert ferdige fra fabrikken. Grunnmur sto klar og så var det bare å koble til vann, elektrisitet og å mure pipe. Det gikk på en dag. Familien som bodde her bestod av mor, far og en sønn på 15 år. De to eldste barna hadde flyttet ut. Huset kalles Moelven Senior. Det er brunt – motefargen i 70-årene.
70-tallsfargene gjør seg sterkt gjeldende – brunt, grønt og oransje i store, gjerne kraftige mønstre. Hvitevarene har også fått farger. Nå ville folk ha grønne, brune eller gulbrune kjøleskap og komfyrer.
Kilde tekst: Maihaugen
De er heldig som har ei slik fin samling av gamle hus på Lillehammer.
Enig i at generasjonane før oss var glade i sterke fargar. Håpar du har mulighet til å laga ei eiga sak på fargepaletten i 1920-huset?
Hei, ja! Maihaugen har blitt et veldig flott museum, og det er mye spennende både å se og oppleve der, sommer som vinter. Hvis jeg klarer å få tak i informasjon om fargene som er brukt i husene, kommer jeg gjerne tilbake til dem i et eget blogginnlegg.