I dag gikk jeg søndagstur på Maihaugen på Lillehammer, en tur jeg ganske ofte går når jeg er på Lillehammer. Maihaugen er et stort friluftsmuseum, med over 200 bygninger fra ulike tider, og med utstillinger og spisesteder.
Det var en kald og hustrig dag på Maihaugen i dag, med frost på trærne og tåke. For en gangs skyld fant jeg ut at jeg hadde lyst til å gjøre noe mer enn bare å gå tur, og jeg benyttet derfor anledningen til å se på noen av husene på museet. Jeg så på husene fra nyere tid, – og hvordan det så ut inne i noen av disse, viser jeg bilder av på bloggen i morgen.
Dette bildet viser Olsengården, en gård som opprinnelig lå i Storgata 121, i nordre del av Lillehammer. Her hadde tre generasjoner håndverkere sitt virke. Hovslager og smed Oluf Olsen kjøpte gården i 1890 og sønnen fortsatte driften av smia. Sønnesønnen ble også mekaniker og reparatør og det var til Olsengården lillehamringene gikk til for å få reparert syklene sine.
Julingården er Maihaugens kjøpmannsgård med forretningslokaler, bondestue og lager i bakgårdsbygningen. Her fra bakgården.
Det brune huset representerer 20-tallshuset. Huset ble påbegynt i 1920 og fullført i 1923. Det sto opprinnelig i Søndre gate 21 på Lillehammer. Det hvite huset bakenfor er 1915-huset. Her finner vi kunstneren Alf Lundeby sitt atelier.
Funkishuset er en enebolig bygd i 1939 og flyttet til Maihaugen i 1998. Huset stod opprinnelig i Fåberggaten 162 på Lillehammer. Det er et enkelt lite hus (64 kvadratmeter), men svært moderne for sin tid.
70-tallshuset fra 1974. Boligareal på 92 kvadratmeter. Huset stod i Lyngveien 11 på Gardermoen i Ullensaker.
Skolestue fra 1860, fra på Øygarden i Skjåk. Ble gjenoppført i 1912 på Maihaugen. I 1860 kom den nye skoleloven, og grendeskolene var et resultat av denne loven. Da ble det bygget faste skolehus til erstatning for omgangsskolesystemet, der læreren gikk fra grend til grend og underviste på gardene. Kort tid etter at loven kom ble Øygardskolen bygget i Skjåk, rett ved Øygarden.
Fiskerkapellet i forgrunnen og Knuvelbuene (fra fiskevarpet Knuvelen i Fåberg) i bakgrunnen. Knuvelbuene forteller hvordan fisket etter sik og lågasild gikk for seg i gammel tid.
Fiskerkapellet (katolsk) er fra 1459, og ble bygget i forbindelse med lågåsildfisket. Bygningen er den eldste bevarte laftede kirkebygningen i landet. Et innriss på veggen forteller at det ble innviet til Hellig Olav og Jomfru Maria.
—
Jeg synes gamle kulturminner er spennende. Kulturminner er spor vi mennesker har satt etter oss, og de kan fortelle mye om livet til menneskene som har levd før oss, om samfunnsutvikling, og om slekten og slekters gang. Hver gang jeg besøker et kulturminne så funderer jeg på hvordan det var på stedet i svunnen tid. Hvordan levde menneskene? Hvordan var hverdagen deres?
Maihaugen på Lillehammer er et stort friluftsmuseum med over 200 bygninger fra ulike tider, og med utstillinger og spisesteder. Da Anders Sandvik grunnla museet, la han vekt på at museet skulle være en miniatyr av ei bygd i Gudbrandsdalen, med et tverrsnitt av sosiale grupper og næringsliv. Det er mange gamle hus på Maihaugen, men det er også en egen avdeling med hus fra nyere tid.
—
Visste du forresten at Norge er ett av landene i verden med flest bevarte trehus fra middelalderen? Vi har 28 bevarte stavkirker, i tillegg til blant annet stuebygninger, løer, eldhus, stabbur og loft. I dag er det registrert over 300 000 bygninger som er bygd før 1900 her til lands. Om lag 6000 av disse er fredet i henhold til kulturminneloven. Undersøkelser har vist at så mye som en prosent av den eldre bygningsmassen i Norge forsvinner hvert år.
