Dikt på en onsdag 

Vinteren

Fra dengang jeg var Smaagut, jeg kan huske med hvad Lyst,
Vinteren fyldte mit barnlige Bryst,
hvilken jublende Fryd det gav mig at se
den islagt Tjern og den faldende Sne –

Hvor mit Hjerte i Forventningens Iver kunde slaa,
naar jeg atter fik spænde Skøiterne paa,
hvilket Liv i det flygtende Nu, naar paa Ski
jeg atter fløi nedad den hvidklædte Li.

Jeg mindes, hvor jeg yndede Digterens Pris
af den nordiske Vinter, med dens Sne og dens Is,
mens det ærgrede mig at høre en Klage som den:
«Herregud! saa har vi atter Vinter igjen!”

Jeg var endnu for ung til at se og forstaa,
der var dem, som sad og svalt i sin fattige Vraa,
– som kjendte, hvor Kulden i Lemmerne sved,
og manglede Klæder og havde ei Ved.

Per Sivle (1857 – 1904)

Dette synes jeg er et fint dikt, skrevet av Per Sivle. I diktet formidles barns glede over vinteren. Gleden over snøen. Den frydefulle gleden ved det å gå på skøyter. Gleden ved å suse nedover bakkene på ski.

Men i det siste verset settes alt i perspektiv. Som voksen ser Sivle at vinteren ikke bare er en glede, men at den også kan være hard og vanskelig for fattige og trengende.

Selv om diktet er skrevet på slutten av 1800-tallet, så mener jeg det har relevans også i dag. Jeg er helt sikker på at det er mange som fryser i Norge om vinteren nå for tiden også. Som må spare på strømmen på grunn av økonomi, eller som kanskje ikke har råd verken til ved eller til brensel.

Hvis vi ser utover Norges grenser, mot Europa, så er det mange som fryser nå om dagen. I Sør- Europa bor mange flyktninger i telt utendørs, i temperaturer helt ned mot 20 kuldegrader. Det er spesielt sårbare grupper, som barnefamilier, eldre og folk som er syke, som er utsatt. Mange har mistet livet i kulda.

Det er skammelig og inhumant at folk skal måtte fryse i hjel i dagens Europa. Europeiske stater svikter i håndteringen av flyktningekrisen. De er mest opptatt av hvordan de skal hindre folk i å ankomne. Det er for lite fokus på det å hjelpe folk i en prekær situasjon, og på det å gi humanitær bistand. Den hjelpen som gis er ikke tilstrekkelig.

Illustrasjonsbilde:
Alfred Sisley (1839-1899)
Snow at Louveciennes
1878
Olje på lerret

Sendt av

Hei, og velkommen til min blogg! Her skriver jeg om smått og stort, det som opptar meg og som skaper engasjement. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du vil!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s