Hei, og godt nyttår nok en gang!
Så har det plutselig blitt 2017. Jeg hadde en kjempehyggelig nyttårskveld i går sammen med mine gode venner. Vi hørte på Kongens tale, skålte, spiste fantastisk mat, og var ute og fyrte opp raketter. Ved tolv-slaget ønsket vi hverandre godt nyttår. Senere på kvelden drakk vi kaffe og spiste kaker. Det var nesten morgen da jeg gikk hjem igjen, gjennom gater som var helt folketomme.
Som alltid synes jeg det er litt spesielt å stå ved starten av et nytt år. For meg er det så mange refleksjoner som er knyttet til et årsskifte. Jeg tenker tilbake på på året som har vært. Ble året slik jeg hadde tenkt det? Fikk jeg oppfylt mine drømmer? Oppnådde jeg det ønsket? Fikk jeg gjort alt det jeg hadde planlagt?
Når jeg tenker tilbake på 2016, så må vel svaret på mange av disse spørsmålene være nei. Jeg kunne nok ha bestrebet meg enda mer på å forfulgt mine mål og drømmer i 2016. Jeg kunne nok ha satset sterkere. I mye større grad kunne jeg ha prøvd å bevege meg ut av komfortsonen. Jeg kunne ha våget mer. Jeg kunne ha vist mer mot.
Det er ikke så lett å vite hva et nytt år vil bringe. Hvordan det vil bli. Hva som vil skje. Det er mye vi kan planlegge og legge til rette for. Det er mye som er forutsigbart. Men ikke alt. Det fortsatt mye som vil styres av tilfeldigheter eller av noe som er utenfor vår egen kontroll. Derfor blir er år ofte annerledes enn det en hadde tenkt seg. Det er noe med at det som skjer, det skjer. Que Sera, Sera, som Doris Day synger om.
2016 ble et år med både nedturer og oppturer. Ikke alt ble slik jeg hadde tenkt, men mye ble slik jeg hadde tenkt også.
Nå ved starten av et nytt år tenker jeg at jeg er heldig som har et så godt liv. At jeg har en god jobb og er frisk. Jeg er så takknemlig for at min familie er friske og at vi alle har det bra. Jeg tar ikke alt som en selvfølge. Livet kan by på både sorger og gleder.
Noe av det som var mest postivt for meg i 2016, var at jeg begynte å trene. Det har jeg hatt veldig godt av! Med mer muskelstyrke og kondisjon, har jeg også fått mer energi. Treningen kommer jeg til å forsette med, og jeg har satt meg nye og mer krevende kondisjonsmål for året som kommer.
Nå ved starten av 2017 året har jeg noen ønsker og forventinger for det nye året. For min egen del håper jeg at jeg fortsatt skal ha god helse og forutsetninger for å leve det livet jeg vil. Jeg ønsker å leve et aktivt, positivt og innholdsrikt liv. Akkurat det med et aktivt liv er viktig for meg. Jeg kommer aldri til å synke ned i sofaen og bli sittende der. Til det er livet altfor spennende! Det er så mange muligheter og så mye uopplevd. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, erfare og oppleve.
Jeg har mange håp for verden også. At det skal bli mindre krig og terror. Mer demokrati. At kvinners rettigheter styrkes. At menneskeverdet skal få en større plass.
For året som kommer vil jeg som alltid være opptatt av å gjøre en best mulig innsats på jobben. Jobben er min hovedbeskjeftigelse, og det er den som tar det meste av min tid. Men jeg vil også prøve å gjøre en best mulig innsats med denne bloggen i året som kommer. Bloggingen er en fritidsinteresse, og jeg vil aldri kunne legge like mye tid og energi bloggen som mange andre bloggere kan. Men jeg kan innrette bloggingen på en måte og etter et ambisjonsnivå som gjør at jeg kan ha glede av fritidsinteressen min.
Jeg har ofte stilt meg selv spørsmålet om hvor lenge jeg skal drive med bloggingen. Særlig på dager da jeg ikke aner hva jeg skal skrive om, eller på de dagene da ordene sitter fast og jeg ikke klarer å skrive et eneste ord. De dagene da jeg sliter med formuleringer og kommaregler. Det skjer ganske ofte.
Men så tenker jeg at jeg har ganske mye glede av bloggingen. Jeg synes det er artig å blogge, og det gir meg energi. Jeg tror ikke at det er oppmerksomhetsbehov som driver meg. Det er bare det at jeg liker å skrive, liker å ta bilder, liker å fortelle små historier gjennom tekst, bilder og videoer. Jeg har bare en naturlig interesse for det.
Noe som jeg kan glede meg over, er at denne bloggen har et stadig økende besøkstall. Det synes jeg er veldig hyggelig, – at noen leser det jeg legger ut.
Bloggen har alltid blitt til gjennom innfallsmetoden. Jeg skriver om det som faller meg inn der og da. Denne bloggen har aldri hatt noe overordnet formål eller noen bærende ide. Det å skrive om akkurat det jeg har lyst til, har vært viktig. Blogging skal jo være lystbetont. For meg er ikke dette noen jobb.
Men det at jeg skriver om det som faller meg inn, betyr ikke at jeg ikke er opptatt av det budskapet jeg formidler. Jeg er opptatt av å formidle livsglede og gleden over et aktivt liv. Jeg er oppriktig opptatt av miljø og bærekraft, og jeg tenker mye på hva slags jord vi gir i arv til fremtidige generasjoner. Gjennom bloggen håper jeg å inspirere mine lesere til å leve grønt og sunt, og til å prøve ut middagsretter uten kjøtt.
Om denne bloggen blir mer spisset og målrettet etterhvert vet jeg ikke. Kanskje, kanskje ikke. Que Sera, Sera.