Det er onsdag kveld, og jeg er fortsatt på hytta på Sørlandet. Jeg har hatt ferie noen dager, men nå er den snart slutt. I morgen tidlig drar jeg hjemover igjen. Jeg fant ut at jeg vil reise hjem tidlig på dagen i stedet for ettermiddagen, for det så veldig mye bedre å kjøre når det er lyst.
Nå er det som sagt kveld og jeg sitter her og gjør ingenting. Annet enn å skrive dette blogginnlegget da:) Der er lunt og godt inne i hytta, men ute blåser det kraftig. Jeg synes det er fint å sitte sånn på slutten av dagen og koble av, og høre vinden suse utenfor vinduet. Det er fint å samle tankene og reflektere, og få nye ideer og ny energi.
Et dikt av Herman Wildenwey får avslutte dagen:
I tanker
I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.
Og presten slår øinene op og ser
at piken er såre skjønn,
”Barn”, si’r presten, ”se, presten ber,
og du forstyrrer hans bønn.”
”Jeg var på vei til min elskede, jeg”
si’r piken med senkte blikke.
”Jeg tenkte på ham og jeg så dig ikke.
Og da er det underlig rart av dig
Som tenkte på Gud, – at du så mig.”
Herman Wildenwey
Skulpturen er laget av Cathinka, yngste datter.
