Dikt på en onsdag 

KOM IGJEN
Dypt der inne,
bakenfor det tunge kneet mitt idag
ligger et annet kne,
litt skittent og med skrubbsår på.

Og inne i fingrene mine, alle fem,
ligger en liten hånd, en annen,
ennå litt engstelig, men varm.

Og langt inne i skallen min,
helt innerst der,
kribler det av andre tanker,
rare og små, nesten med hyssing rundt, men de puster ennå.

Fulle av forventning, nesten fryd.
Det hender det klør i dem
– de vil ut og leke gjemsel med meg. Ofte – ofte
Men da er de borte plutselig.

Jeg finnner dem ikke igjen.
Det har gått så mange år,
og blitt så mange svære lag av tid utenpå alt.

– Men kom igjen da dere.
Kom igjen, så løper vi og gjemmer oss alle, alle.

Rolf Jacobsen


Dette er et flott dikt av Rolf Jacobsen, og budskapet er enkelt: vi må aldri, aldri slutte å leke!

Det å leke er viktig, selv om en er voksen. Det gjelder å ikke ta seg selv så høytidelig, og ikke se så alvorlig på alt. Litt humor, fleip og tull gjør livet så mye morsommere. Det motsatte av lek er ikke arbeid, men depresjon er det noen som har sagt. En lekende livsholdning gjør at alt blir lettere.

Når jeg tenker på voksne som leker, så tenker jeg særlig på filosofen, miljøforkjemperen og fjellklatreren Arne Næss (1912 – 2009). Han lekte med tøygrisen Timotei selv om han var godt oppi årene. Timotei var kameraten hans. Å leke med et kosedyr synes jeg flere bør gjøre.

Legg inn en kommentar

Oppdag mer fra Bodils lille blogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese