Denne duffel-kåpen med matchende strikkevotter kjøpte jeg på en bruktbutikk her om dagen. Kåpen er i rød ull,og den holder en god kvalitet. Veldig fin synes jeg! Etter et besøk på renseriet kommer den til å bli så god som ny. Kåpen kjøpte jeg fordi jeg synes den var fin og fordi den satt som støpt. Og da tenker jeg at det bare er å slå til!
Vottene hadde et fint og enkelt mønster, og de passet til kåpen.
Jeg har fått med meg debatten på sosiale medier de siste dagene at noen ser på arveklær, (og kanskje også bruktklær?) som noe mindreverdig. Noe som snobbene holder seg for gode til å kjøpe.
Hvis det er sånn at noen mener at arveklær og bruktklær kun er for folk med lite penger, så er det bekymringsfullt. Jeg håper og tror at det ikke det er slik. Jeg håper at det fortsatt er slik at barn arver klær fra søsken og fra andre barn. Når det gjelder bruktklær er vi mange som kjøper det, og vi er mange som til og med synes de er fine.
Men det skulle ikke forundre meg om det er noen som ser på arveklær og bruktklær som noe negativt. Hele vårt samfunn er jo så opptatt av det ytre og av forbruk. Det er så sterkt fokus på kropp, utseende og status. (og kanskje særlig på blogger og på sosiale medier).
Men hvordan en er på innsiden er like viktig som det ytre. Om en er et raust, inkluderende og realt menneske. Den delen handler om hvordan en møter andre mennesker og kommuniserer med andre. Det er like viktig. Alle folk ønsker å bli lyttet til og sett på med varme og empati. Et slik raust og inkluderende menneske kan en være uansett hvor en kjøper klærene sine hen. Uansett om en går med arvede klær, kjøper brukt, syr, eller hva en nå gjør. I det perspektivet betyr ikke designklær noen verdens ting.
