Nå på høsten tenner jeg stearinlys nesten hver dag. Mange lys, og nesten alltid er de hvite. Ofte tenner jeg opp på peisen også, særlig på litt kalde kvelder. Levende lys og bål på peisen gir en ekstra dimensjon til høsten og vinteren. Det er vanskelig å forestille seg mørketiden uten, selv om det er fullt mulig i et land som flommer over av elektrisitet.
Tenk så mye lyset betyr i vår del av verden, hvor mørketiden er så lang. Det er få steder i verden hvor folk lever under tilsvarende lysforhold. Det nordiske lyset er spesielt, både om sommeren, men også det knappe lyset som er i mørketiden. Mange høytider og tradisjoner er knyttet opp til lyset.
En ting er lyset fra naturen. Noe annet er det lyset som vi selv har skapt. Det sies at den 19. århundre var lysets århundre. På 1900-tallet fikk vi elektrisitet, gatelys og lamper i de tusen hjem. Dette må ha vært en stor forandring i folks livsforhold. En kan bare lure på hvordan folk levde før elektrisiteten kom. Hvordan påvirket fravær av lys deres livsforhold om vinteren? Enhver som har vært på fjellet på en hytte uten strøm, vet hvordan det er. Det er stup mørkt, men samtidig kommer stjernene klarere frem.
Men det er altså ikke mer enn drøyt hundre år siden at det ikke fantes strøm, og dermed lamper. Da var det ikke annnet enn flammene fra bålet, samt noen få stearinlys, som var lyskildene. Folk satt i mørket og pratet, eller de satt og gjorde håndarbeid eller leste, i skinnet fra et dunkelt lys. Jammen har det skjedd et kvantesprang siden den gang. Hundre år er, når alt kommer til alt, ikke så lang tid i den store sammenhengen. Nå kan vi ikke forestille en tilværelse uten lamper, elektriske apparater og elektronikk. Alt er gjort mulig ved elektrisitet.
Lyset formet vårt samfunn i forrige århundre, men gjør det i like stor grad enda.
