Dikt på en onsdag

Høsten er en tid for stearinlys, peiskos, lesing og ikke minst for gode dikt. Diktet “Oslohøst”, synes jeg passer fint akkurat nå.

Oslohøst

Jeg elsker høsten i Oslos gater, for ingen by har en høst som den. Blant alle trofaste kamerater er Oslohøsten min beste venn.

Min by er sval som et sommerminne når somren selv er tilbakelagt. Her ligner høsten en moden kvinne som går til ball i sin røde drakt.

Og hun er uten den unge kulde som ofte lover hva ingen får: Hun ligner ikke sin lunefulle kusine Sommer og søster Vår.

Hun skjenker villig den tørste synder sitt vell av ømhet og gir seg hen. Hun ågrer ikke med sine ynder den korte time hun har igjen.

Min by blir gitt meg som bryllupsgave den sodmedype septembernatt, så tung av duft som hin Østens have, der frukten falt i Aladdins hatt!

Andre Bjerke