Det er torsdag og jeg sitter ute i hagen og jobber. Mens vinden suser og sola skinner, sitter jeg og skriver e-post, og forbereder et møte jeg skal på i neste uke. På laptopen min på hagebordet har jeg alt jeg trenger av informasjon, og de systemer og verktøy jeg trenger. Dersom jeg ønsker å snakke med noen av mine kolleger, er de bare et par tastetrykk unna på chat eller video.
Jeg tenker på hvor annerledes arbeidslivet har blitt på bare noen få år. Måten jeg jobber på nå, er helt annerledes enn før. Tidligere var vi mye mer bundet til arbeidsstedet, og systemene var ikke tilgjengelige annet enn når vi var fysisk tilstede på arbeidsplassen.
Det har vært litt av en reise. Den digitale utviklingen har åpnet opp for nye arbeidsformer. Nå kan vi være påkoblet når som helst og hvor som helst, og arbeidet er i mindre grad bundet til et sted. Noe er bra med de nye arbeidsformene, og noe er ikke så bra. Det er for eksempel fint å ha hjemmekontor. Men ikke alltid. Det vanlige samarbeid og samspill på arbeidsplassen må ikke undervurderes. En må heller ikke glemme hvor viktig de små og hverdagslige møtene mellom mennesker er i arbeidslivet.