Denne uken har jeg vært på farten hver ettermiddag, og nå er det godt at det er helg igjen. Når det er så travelt som det har vært denne uken, så hoper alt seg opp her hjemme. Gresset blir langt, blomstene tørker ut, og kleskurven blir full. En del av helgen vil nok gå med til å få hus og hage på stell igjen. Men forhåpentligvis blir det tid til noe annet også.
Nå er det sen fredagskveld, og jeg har nettopp kommet hjem etter å ha vært ute og spist sammen med Anine, eldste datter. Vi pleier å gå ut og spise på fredager av og til, etter jobb, og i dag gikk vi til et koselig spisested på Grünerløkka.
Jeg reflekterer over at det er rart å komme rett fra et yrende folkeliv på Grünerløkka, og hjem til skogen her jeg bor. Her er det stille, rolig og fredelig. Helt annerledes enn det Grünerløkka som jeg for bare for kort tid siden forlot. Der var det fullt av folk på uterestaurantene og i gatene. Og lyder overalt. Trikker og biler som suste forbi. Folk som pratet. Hunder som bjeffet. Musikk fra høyttalere.
Jeg liker kontrastene, egentlig. Stillhet og natur på den ene siden, og byens larm, handel og folkeliv på den andre. Jeg er nært knyttet til naturen og stillheten, men byen har sannelig noe ved seg den også.
