Det er fredag igjen, og jeg har dratt til hytta på Sørlandet for å tilbringe helgen her. Jeg suste nedover grytidlig i dag morges, og har hatt hjemmekontor herfra det meste av dagen. Dette har virkelig vært en arbeidsdag i ro og fred. Her høres ikke ikke noe annet enn vind fra trekronene, fuglekvitter og lyden fra PCen. Jeg er så glad for at jeg har mulighet til å jobbe fleksibelt, og at jeg kan ha slike arbeidsdager av og til. Jeg er også glad for å kunne tilbringe noen dager på hytta. Her er det vakkert og avkoblende.
I helgen har jeg tenkt å bare gjøre slike ting jeg liker. Være ute i naturen. Gå tur. Plukke bær og sopp. Bake brød. Tenne bål på peisen, se filmer, jobbe videre med naturhagen. Ikke så mye egentlig, men det er slik jeg liker det. Det er noe med å finne glede i de små og nære ting.
Nå er det kveld, og mørket siger på. Et dikt til ettertanke får avslutte denne fredagskvelden:
NATTEN
Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til
for din tro
og din tankes flakkende ild.
Natten her
er ikke bare et stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er!
Ikke sov!
Natten er til for den som
våker og ser.
Det er om natten at livet skaper
og allting skjer,
men søvnen er dødens
efteraper.
Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!
André Bjerke
