Både lørdag og søndag kom jeg meg ut på tur. Søndag gikk turen til en topp som heter Kinnet (1047 moh), og der er det flott utsikt over mange store fjellmassiv, – Jotunheimen, Dovrefjell, Rondane blant flere. På nært hold er det utsikt mot Dovrebygda, Høvringen og Rondane, og toppene Horgenosi (1429 moh) og Blåhø (1617 moh). På lørdag gikk jeg i retning Vågå, til et tjern som heter Sigurdhøtjønn, en tur som tar i underkant av tre timer. Det var en flott tur, men været kunne absolutt ha vært bedre.,Det regnet, blåste og var kaldt, og det føltes bra å komme seg inn hytta igjen etter (les den kalde) turen.
Hver gang jeg er på fjellet, blir jeg slått over hvor fint fjellandskapet er. Stiene og ferdselveiene som går på kryss og tvers er unike. Så rart å tenke på at disse stiene har ligget der i uminnelige tider. Selv har jeg mine aner her langt nord i Gudbrandsdalen. Om de ikke akkurat har gått på disse stiene, så har de gått i fjellet. Fjellet, utmarken og fisket var en viktig del av deres livsgrunnlag.
I dette fjellområdet er det som nevnt en fantastisk utsikt over store fjellområder. Å gå tur med et slikt utsyn er en naturopplevelse. Men også her flytter tregrensa seg oppover, og den har beveget seg mye på bare få år. Det er nok ikke så lenge til seterlandskapet slik vi kjenner det i dag, blir forandret.
Ovenfor ser du bildene fra turen. Trykk på bildene for å se dem større.
Det där ser verkligen härligt ut.
Takk:) Det var kjempefint på fjellet!