Nei, du skal ikke sove bort sommernatta, da er det mye bedre å gå på fest med sine gamle venner fra speidertiden! Som jeg nevnte her om dagen, så møtte jeg igjen mine gamle venner fra speidertiden på lørdag.
Det nærmer seg faktisk nesten førti år siden denne gjengen var med i roverlaget på Lillehammer. Tenk på det. Førti år! Det høres kjempelenge ut, og er det også. Men det virker bare ikke slik når vi møtes, for da er det nesten som om tiden har stått litt stille.
Sånn er det kanskje med de vennene du har hatt aller lengst. Du kjenner dem så godt, og de kjenner deg. Du trenger ikke å forklare noe overfor disse, bare være seg selv. Vennskapsrelasjonen er også kravløs, man blir godtatt som den man er og man er der for hverandre.
Roverlaget er for ungdom mellom 16 og 25 år, og akkurat i denne livsfasen var vi svært mye sammen, og vi opplevde mye spennende sammen. Vi drev mye med friluftsliv, både sommer og vinter, og vi deltok på konkurranser og speiderleire. Vi delte mange gleder, men vi delte også dyp sorg.
Venner fra ungdomstiden skal en ta godt vare på, synes jeg. Noe av det viktigste er å prøve å holde kontakten. Det ikke så mye som skal til, bare en telefon i ny og ne, en sms eller en e-post. Men ekstra hyggelig er det jo, når en kan møtes til en koselig fest, slik vi gjorde i helgen.
Sommerlige dekket bord med hvite syriner. Spekemat med tilbehør sto på menyen, og alle hadde tatt med litt hver.
Vi sang massevis av gode gamle sanger, og min bror hadde tatt med seg gitaren.
Det var en helt fantastisk sommernatt på Sjusjøen.
