I går var jeg sammen med Rotaryklubben min på besøk på Skedsmo bygdemuseum på Huseby gård på Skedsmokorset. Vi fikk en omvisning på museet, og det ble et spennende møte med lag på lag med bygde- og gårdshistorie!
Huseby gård er en bosetning som har eksistert i flere tusen år, og det å få et innblikk i gårdens historie er som å reise tilbake i tid. Gjennom gårdens historie får vi vite noe om hvordan samfunnet og bygdekulturen har endret seg. Vi får høre historien til mennesker som har bodd og virket på gården.
Bygdehistorie er utrolig interessant, og en kan lære mye om utviklingen av bygdesamfunnet og om livsvilkårende for tidligere generasjoner.
Huseby Gård har sine aner helt tilbake til vikingtiden. Det var trolig her høvdingen i Skedsmo hadde sitt sete.
Noen forskere tror at gården tidligere het Skeidsmo. Ordet Skeid kan tolkes som kappløp, ridning eller hestekamp, og mo betyr slette. Kanskje ble det holdt kappleik og hestekamper akkurat på denne sletta i vikingtiden?
I mange hundre år, helt fra 1100-tallet, tjente gården som hjem for presten i bygda og hans familie, og som skyssstasjon for langveisfarende.
Gården var prestebolig helt fram til 1883. Da ble det bygget en ny prestegård nærmere kirken.
I 1889 kjøpte Skedsmo kommune gården, og da ble den gjort om til fattiggård. Fattiggaarden “Store Huseby” ble drevet fra 1889 til 1924, og belegget varierte mellom 30 og 50 personer fordelt på kvinner, menn og barn. Det var gamle og syke som ikke hadde noen til å forsørge seg, og det var foreldreløse barn.
I 1937 ble det opprettet et museum på gården – Skedsmo bygdemuseum. I mange år hadde ikke museet så høy aktivitet, men det ble revitalisert i 2003.
I år er det to utstillinger som vises på museet:
Helse og hygiene gjennom 200 år
Fattiggården Huseby
Helse og hygieneutstillingen tar for seg sykdommer, renslighet og sanitære forhold gjennom 200 år.
Denne lille jenta ble født i 1905, og hun vokste opp i en tid da spanskesyken herjet.
Såpe ble gradvis vanlig utover på 1800-tallet. Før det hadde de lut og einerlåg og skrubbet med sand. Presten og samfunnsforskeren Eilert Sundt skrev «Om Renlighedsstellet i Norge» i 1869, der han fortalte at det på bygdene i Norge var vanlig å vaske de synlige delene av kroppen, altså ansikt og hender, på søndagen. Ellers badet man til jul.
Utstillingen handler også om utvikling i ernæring og dens betydning for folkehelsen.
Klikk her for å lese mer om Skedsmo bygdemuseeum og utstillingene der.
