Jeg har ryddet litt i gamle bilder, og fant disse fra en tur jeg gikk på Hardangervidda en gang i mine yngre dager. På bildene er jeg nok rundt 20 år.
Siden jeg var med i speiderbevegelsen i min ungdom, ble det til at jeg gikk mye på tur. Det var vel nesten ikke den helg at jeg ikke var ute, sammen med speidergruppen eller roverlaget. Vi gikk turer i skogen, dro til speiderhytta, dro på kanoturer, breturer, og haiker og turer i høyfjellet året rundt. For å nevne noen.
Men spør du meg hva slags turer jeg husker best, og hva slags turer jeg likte best, så er svaret utvilsomt. Fotturene i fjellet om sommeren var det jeg likte best. Og husker best.
Tenk så fint det er å gå gjennom et massivt fjellandskap sommertiden. Du blir liten i møtet med det ruvende fjellet. Fjellene er så mektige, og de står der som de alltid gjort. Og som de alltid vil gjøre. Det gir ro og energi å bevege seg gjennom et fjellandskap.
Det er noe helt eget å gå langs fjellstiene, kilometer etter kilometer. Passere elver og bekker. Se på kartet. Orientere kompasset. Gå opp på topper. For så å gå ned igjen. Bære med seg alt en trenger i sekken. Stoppe opp for å ta et bad i et fjellvann hvis forholdene ligger til rette for det. Stoppe opp for en rast. Ta frem liggeunderlaget. Koke mat, og vann til te, på det medbrakte stormkjøkkenet. For så endelig, å slå opp teltet på ettermiddagen når tiden er inne for det.
Det helt enkle friluftslivet gir de sterkeste opplevelsene.
Fjellet har alltid appellert til meg. Det å vandre gjennom fjellet, særlig på sommeren og høsten, er noe av det flotteste og mest energigivende jeg kan tenke meg. Både som fysisk aktivitet og som opplevelse. Og hvis en har helse til det, er friluftsliv noe en kan drive med hele livet.
Dei gamle Fjell i Syningom
er alltid eins aa sjaa,
med same gamle Bryningom
og same Toppom paa.
I Bygdom byggja Sveinarne,
og Huset stender laust;
men dei gamle Merkesteinarne
dei standa lika traust.
