Det er enda noen uker til påske, men jeg har tjuvstartet litt. Da jeg var på Lillehammer i forrige uke, stakk jeg innom noen bruktbutikker, og der var det allerede mye fin påskepynt å få kjøpt. Som vanlig tok jeg meg god tid da jeg gikk rundt i butikkene, og ble denne gangen som alltid, godt fornøyd med det jeg fant. Jeg endte opp med å kjøpe en retro porselenhane, noen påskekyllinger som kan brukes i dekorasjoner, et lam med blomsterpotte (!), og noen fine gamle håndbroderte tallerkenbrikker med kyllingmotiv.
Jeg er jo så glad i å gå rundt i bruktbutikker, og synes at mye av det som er å finne i slike butikker ofte kan være vel så fint som det som er å få kjøpt i vanlige butikker. Vel kan det være litt ymse kvalitet på det som selges i bruktbutikker, men ser en seg godt rundt, og tar seg god tid, er det fullt mulig å finne en del bra gjenstander, klær og tekstiler. Dessuten er jo bruktkjøp gjenbruk, og det belaster ikke miljøet på samme måte som nye produkter.
Siden jeg er opptatt av klimaproblematikk og et bærekraftig samfunn, leste jeg med stor interesse om et forskningsprosjekt som nylig har vært gjennomført på NTNU. I dette forskningsprosjektet har forskerne sett på klimautslipp fra husholdningene (det vil si fra hver enkelt av oss), – nærmere bestemt har de sett på miljøpåvirkning fra et forbrukerperspektiv i 43 forskjellige land og 5 resten-av-verden-regioner.
Les om forskningsprosjekt her.
Det som jeg synes var særlig interessant med prosjektet, er at de har sett på husholdningenes utslipp, og ikke bare på det som kommer fra industri og næringsliv.
Regjeringer og stater kan gjøre mye for å redusere utslipp gjennom klimapolitikk, men hele 60 til 80 prosent av miljøpåvirkningene på planeten kommer fra husholdningenes forbruk. Det er slik at hvis vi endret på forbruksvanene våre, ville det få en drastisk effekt med tanke på en redusjon i klimautslipp, og dermed på hele klimaet på kloden.
Det som særlig påvirker husholdningenes klimautslipp er:
– Bilen (transport)
– Oppvarming
– Bolig
– Miljøeffekter fra produksjon av de produkter vi kjøper, f eks. kjøttproduksjon og bearbeidet mat.
Og forslagene til tiltak for å få ned det personlige fotavtrykket er ikke så veldig overraskende. Det gjelder å gå mer over til kollektivtransport, og å spise mindre kjøtt. Hvis vi i tillegg reduserer forbruket av industriproduserte varer, og heller går over til å kjøpe tjenester, vil det også ha en stor effekt med tanke på reduksjon av samlede karbonutslipp fra husholdningene.
Det er interessant å tenke på hvor stort potensial det ligger i at vi, enkeltpersoner i den vestlige verden, blir mer miljøbevisste og begynner å endre på forbruksvanene våre.