Det er et par år siden nå at jeg begynte med kjøttfri mandag, og siden den gang har jeg spist vegetarmat til middag minst en gang i uka, og av og til også fler.
Det at jeg spiser mye vegetarmat betyr ikke at jeg er vegetarianer, – jeg er vel det som med et moderne uttrykk kan kalles fleksitarianer. Jeg spiser rødt kjøtt en sjelden gang i blant, og kylling innimellom. Og ganske ofte fisk.
Omleggingen til mindre forbruk av rødt kjøtt har jeg følt har vært bra for meg. Jeg synes vegetarmat fungerer bra i kroppen, og i tillegg har omleggingen ført til at jeg virkelig har fått øynene opp for hvor mye god, variert og spennende mat en kan lage fra planteriktet. Etter at jeg begynte med dette har middagene blitt mer varierte, og måltidene jeg spiser har blitt mer planlagte.
Om omleggingen har vært bra for helsa, har det også vært viktig for meg å gi mitt lille bidrag til å redusere verdens klimautslipp. Mitt bidrag er naturligvis mindre enn en dråpe i havet, men jeg tror både budskapet og en faktisk omlegging av kostholdsvaner er viktig.
Produksjon av animalsk mat står for 18 % av de globale klimagassutslippene, mer enn all transport til sammen. Vegetarmat har en mindre arealkrevende produksjon enn kjøtt. Forbruker verden totalt sett mindre kjøtt, blir det mindre press på å utvide jordbruksarealet. Dermed blir mindre skog hogget, og færre savanner og våtmarker pløyd opp, noe som er viktig for klimaet. For klimaet vil det være en fordel om beitemarker blir erstattet med skoger.
Det er også slik at en får langt flere kalorier, og langt mer protein og fett, ut av samme areal med vegetarisk mat. Jo mindre kjøtt vi spiser, jo lettere blir det derfor å skaffe nok mat til hele verdens befolkning, i dag og i framtiden.
