Her om dagen skrev jeg at mine gamle lutede møbler forsvant ut av huset for noen år siden, litt etter litt.
Men så kom jeg på at det ikke er helt riktig. For fortsatt har jeg et gammelt lutet møbel i huset som jeg helt glemte i farten. Det er et gammelt lutet møbel som jeg også er veldig glad i, – et gammelt hengeskap som er over hundre år, og som kommer fra mitt barndomshjem. Hjemme husker jeg at min far oppbevarte lysbilder og fotoutstyr i det gamle skapet, og her har jeg fylt det opp med forskjellig porselen og glass.
Mine foreldre fikk gamleskapet i bryllupsgave da de giftet seg på 50-tallet, av noen de kjente på bygda. Da de fikk det, var det malt brunt, men det var ikke den opprinnelige fargen. For under brunmalingen kunne en nemlig skimte den vakreste rosemaling, men da dessverre nesten helt borte på grunn av brunmalingen. Det var slik noen steder på bygda på den tiden, at rosemaling og folkekunst ble sett på som noe gammeldags og umoderne. Malte møbler var moderne, og dette skapet ble altså malt før det ble gitt bort som gave.
Da jeg overtok skapet, fikk jeg fagfolk til å vurdere om det var mulig å få frem rosemalingen igjen. Men det var det ikke. Så da bestemte jeg meg for å lute skapet, og det er en avgjørelse jeg i alle år har vært godt fornøyd med. Det gamle skapet er flott, og det har (bokstavelig talt) hengt med meg i alle de år.
Og hvem vet? Kanskje det gamle skapet går videre til neste generasjon? Og kanskje det en gang får maling på seg igjen? Uansett så er det er skap som sikkert kan leve lenge enda, kanskje i minst hundre år til.
