En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint ei jinte som var nesten fem,
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.
Og klokka skulle vara midt på dagen
og vægen skulle vara lett å gå,
og æille bikkjer skulle vara inne
og æille biler skulle bære stå.
Og hvis en møtte onger etter væga
som lo og sa dom ville vara med
da sku en hatt en bror i femte klassen
som rødde væg så dom fekk gå i fred.
Og bæssmorhuset skulle mæssom såvå
og bak gardina skulle ingen sjå –
før dom fekk stiltre seg på tå i gangen
og feste maska før dom knakke på.
Så sku dom klampe inn på tunge hæler
og kvinke i julbokkmål “Godkvell, godkvell”.
Og djupt i stolen sku a bæssmor svara:
“Så kom det julbokk åt en stakkar lell!”
En skulle vøri fire år i romjul’n
da julelysa brente dagen lang –
og væla var et hus med fire vegger,
der saligheta var et bæssmorfang.
Alf Prøysen
Innlegget er tidligere publisert i desember 2012.
Fineste julevisa. Jeg er født i romjulen og mamma spilte alltid denne på bursdagen min så jeg har et spesielt forhold til den.
Endelig snart jul igjen 🙂
Hei! Ja, helt enig, – ingen jul uten julekveldsvisa! Det var artig å være på Prøysenstua i går, og se den berømmelige krakken:) Gleder meg til jul jeg også:) Forresten, veldig fin og tankevekkende blogg du har!